3. sep, 2022

Kraften i gode ønsker

Når man opplever noe brått og uventet, slik jeg gjorde for et par uker siden, oppdager man at både det sosiale og profesjonelle nettverket har mye større verdi enn man aner. En kort hilsen fra noen du ikke har snakket med på lenge, betyr plutselig veldig mye når man er i en sårbar situasjon. Man skal ikke undervurdere effekten av et ønske om god bedring.

«Få deg et liv» og liknende uttrykk bruker vi ofte når folk er alt for opptatt av å telle likes på Facebook eller følgere på Instagram. Da må vi ikke glemme at enkelte har sosiale medier som sin aller viktigste kontakt med omverdenen. Det er ikke fordi de ikke har ekte venner. Det kan være gode grunner til at man ikke deltar i arbeidslivet, foreningslivet, etter går «på byen». 

For et par uker siden var min helsesituasjon svært alvorlig. Jeg fikk kun motta korte besøk på sykehuset fra den aller nærmeste familien. Det gikk noen dager før jeg valgte å informere om min egen situasjon i et Facebook innlegg. Dette fikk en overraskende stor respons. På kort tid fikk jeg flere hundre kommentarer. Noen fulgte opp med telefoner, SMS, messenger og e-post. Jeg leste alle sammen, og satte veldig stor pris på alt engasjementet.

Noen ønsket meg god rett og slett «god bedring» mens andre hadde en mer omfattende historie å fortelle. Mange benyttet også anledningen til å si fine ting om meg. Veldig mange har spurt om det er noe de kan hjelpe til med. Den viktigste jobben må jeg naturligvis gjøre selv, men det er viktig å vite at så mange ønsker meg vel. 

I denne fasen ble nettverket viktig for meg, og sosiale medier har vært en viktig kontakt med verden der ute. De jeg kjenner aller best, har også vært på besøk. De korte besøkene på rommet eller på sykehusterrassen har vært viktige lyspunkt i behandlingen. 

Det var helt rørende å se hvor mange som brydde seg, og det virket som om alle hadde et oppriktig ønske om at jeg skulle bli frisk. Når så mange ønsket å se meg igjen, ga det meg økt styrke, og ønsket er selvfølgelig gjensidig.

Blant de mer spesielle kan nevnes videohilsenen fra troppsjefen min i Gardemusikken, der jeg tjenestegjorde for 40 år siden! Vi er ikke engang venner på Facebook, og har ikke hatt kontakt på 40 år, men da han hørte om min sykdom fikk han lyst til å sende en hilsen. Dette vitner om imponerende lederskap. Jeg har også blitt kontaktet av perifere venner og slektninger som jeg ikke har snakket med på mange år. Noen har sendt blomster, mens andre har skrevet personlige hilsener. En har til og med lovet at jeg skal inngå i hans daglige bønneliste. Det er tydelig at folk har ulik tilnærming i sitt valg av metode, men engasjementet er ekte og oppriktig. Jeg setter kjempestor pris på alle sammen.

Jeg er heldig som har så stort nettverk, både sosialt og profesjonelt. For meg er ikke et ønske om «god bedring» noe overfladisk, men dette ønsket har blitt en viktig livbøye i min videre kamp. Resten av jobben skal jeg gjøre selv.

Tusen takk for alle hilsener, og takk til alle som bryr seg.