4. sep, 2022

Intensiv gangtrening

Da jeg kom til Kysthospitalet for litt under en uke siden, ble jeg introdusert for begrepet «Intensiv gangtrening». Dette er det beste uttrykket jeg har hørt på lenge. Jeg er heldig som får delta på dette.

Intensiv gangtrening skiller seg fra tradisjonell behandling ved at det er høyt fokus på tempo og hurtige resultater. Man skal komme i gang så tidlig som mulig etter slaget, og ha så rask progresjon som mulig. Alt handler om å lære å gå igjen fortest mulig.

De som kjenner meg vet at jeg noen ganger kan være litt utålmodig, og jeg liker å se resultater raskt. At jeg ble vurdert til å være kandidat for «intensiv gangtrening» var det beste som kunne skje meg. Det er slitsomt, men passer meg helt perfekt!

Allerede første dag på Kysthospitalet startet treningsprogrammet. Først i gangbane, deretter på tredemølle, og så med stokk. På dag fem gikk jeg for første gang helt uten hjelpemidler. Riktignok under oppsyn, og med en litt komisk gangart, men det er moro at det går så fort fremover.

Opplegget er, som navnet tilsier, intensivt. Jeg har tre doble treningsøkter daglig, sammen med fysioterapeut, ergoterapeut og idrettspedagog. I tillegg har jeg øvelser jeg skal gjøre på egenhånd eller sammen med sykepleier.  Det føles mer som å være en treningsleir enn på et sykehus. Dette er ikke noe gamlehjem, for å si det sånn.

Treningen på tredemølle er aller mest intens. Der bruker jeg sikkerhetssele for å hindre fall, og pulsmåler som kontrollerer at jeg trener i sone 3 og 4. (det begrepet kjenner jeg litt til fra før) Når pulsen passerer 140, svetten renner og to «trenere» heier på meg, føler jeg meg mer som idrettsutøver enn pasient. Det er en god følelse. 

Selv om jeg fortsatt har dårlig balanse, føler jeg meg aldri utrygg. All trening foregår under kyndig veiledning, og for å sikre mot fall bruker jeg en spesialsele. Heldigvis har det ikke blitt noen fallulykker, og det kommer nok ikke til å skje heller. De som trener meg er flinke, og sikkerheten blir godt ivaretatt. Balansen min blir stadig bedre, så snart går jeg nok uten tilsyn. 

Tidligere var man opptatt av at slagpasienter ikke skulle gå for fort frem. De skulle ta tiden til hjelp, og fokusere mer på kvalitet enn kvantitet. Forskning har nå vist at intensiv gangtrening gir vel så gode resultater. Jeg har sagt ja til å delta i et forskningsprosjekt om dette, og mine resultater måles derfor ukentlig og registreres i et nasjonalt register. 

Jeg er ingen ekspert på området. Det eneste jeg kan si, er at dette passer meg veldig godt, og jeg motiveres av egen fremgang. Jeg lærer nye ting hver eneste dag, og utfordres hele tiden til å klare mer. Hvis jeg kan lære å gå igjen, komme raskt tilbake til arbeid og samtidig bidra til verdifull forskning, må vel det være et «Kinderegg».

Spesielt interesserte kan lese mer om intensiv gangtrening her.