28. mars 2023
Da jeg ble utskrevet fra rehabilitering i fjor høst, ble jeg rådet til å gjenoppta noen av mine tidligere fritidsaktiviteter, siden dette også er en viktig del av rehabiliteringen. Dette skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Treningen gjør meg stadig sterkere, men balanse og finmotorikk er fortsatt redusert, og vanskeliggjør en del aktiviteter. Sykkel og slalåmski har jeg allerede kvittet meg med, for å unngå unødvendig selvskading. Å spille et instrument med en hånd blir det heller ikke noe greie på.
Musikk og turer har tidligere vært mine to viktigste fritidsaktiviteter. På begge områder har det vært nødvendig å gjøre noen tilpasninger for å utnytte mulighetene.
Jeg har aldri vært noen idrettsutøver, men fått mye mosjon gjennom å gå eller å sykle turer. Kveldsturene med hunden har vært viktige, mens helger og ferier ofte har vært benyttet til å gå turer i skogen eller toppturer på fjellet. Etter at jeg ble syk, har jeg trent mye på tredemølle, og jeg kan nå gå korte turer i nærområdet. De helt store naturopplevelsene blir det allikevel ikke av dette.
Løsningen ble å anskaffe en spesialsykkel, av typen «Scorpion». Denne sykkelen har tre hjul, slik at jeg sitter stødig, og en liten elektrisk hjelpemotor som er nyttig i oppoverbakker. Dette er fin trening, og jeg opplever at radiusen blir utvidet. Jeg har også montert utstyr som gjør at jeg kan ha med hund. Foreløpig har jeg bare prøvd meg i nærområdet, men til sommeren blir det nok mange turer på skogsstier og på landevei.
Vi er heldige som bor i Norge. Velferdsordninger gjør at kostaden som belastes brukere av slikt utstyr blir helt overkommelig. Dette er en fornuftig ordning, og i tillegg er Norge et flott land å sykle i.
Helt siden jeg spilte i guttemusikken har musikk vært en viktig del av min fritid. Som voksen har jeg spilt trommer, piano og gitar, og hatt mye glede av å spille i korps, band og symfoniorkester. Å spille et instrument krever perfeksjon og hurtighet i fingre og håndledd, og det er dessverre lite realistisk at min håndtrening vil føre meg til noe særlig høyt nivå. De siste ukene har jeg derfor solgt mine trommer, gitarer og tangentinstrumenter på finn.no.
For å fortsette med musikk har jeg valgt å bytte til et «instrument» der perfeksjon i fingre og hender ikke er like avgjørende. Mitt valg falt på sang. Jeg har alltid vært glad i å synge, men aldri satset seriøst på dette. Siden nyttår har jeg tatt timer hos en sangpedagog, og liker dette godt. Jeg opplever at stemmen kan trenes og utvikles akkurat som andre instrumenter. Jeg har gjort avtale med et sangkor om at jeg begynner å synge der til høsten. Det gleder jeg meg til. Som 60-åring er jeg nå nybegynner på nytt «instrument», og helt i startfasen for nye musikkopplevelser.
Mine små tilpasninger betyr ikke at jeg har gitt opp. Jeg trener hver dag, og har ambisjoner om å bli friskere enn jeg er i dag. I mellomtiden må jeg orientere mine fritidsaktiviteter der mulighetene er størst. Mulighetene er mange, og jeg gleder meg til fremtidige musikk- og turopplevelser.