10. januar 2023

Måned for måned

Resultater fra trening eller rehabilitering kan være vanskelige å måle fra dag til dag. Ofte virker det som det ikke går fremover, og da er det lett å miste motivasjonen. Måler man resultater fra måned til måned er det mye lettere å se fremgangen. Jeg har ført dagbok helt siden jeg ble syk, og i dag oppsummerer jeg mitt eget rehabiliteringsløp som hittil har vart i fem måneder.

August

Etter et hjerneslag 17. august fikk jeg lammelser på venstre side av kroppen. Resten av måneden var jeg sengepasient på Drammen Sykehus. I starten var lammelsene så omfattende at jeg måtte ha hjelp fra to pleiere for å snu meg i senga. Etter hvert klarte jeg å betjene en rullestol med den friske armen, men måtte ha hjelp til forflytning mellom seng og rullestol. På slutten av oppholdet kunne jeg gå noen få skritt sammen med fysioterapaut, hvis jeg fikk god støtte fra begge sider.

September

I hele september var jeg på rehabilitering på Kysthospitalet i Stavern. Jeg satt i rullestol ved ankomst, men startet umiddelbart på programmet «intensiv gangtrening». Dette ga raskt resultater. Treningen foregikk enten i gangbane, med spesialbelte eller med oppheng på tredemølle. På kveldene hadde jeg egentrening med prekestol i gangene, under oppsyn fra sykepleier. Balansen var fortsatt dårlig, så jeg var helt avhengig av tilsyn for å kunne gå eller stå oppreist. På slutten av oppholdet kunne jeg gå korte avstander uten hjelpemidler, men fortsatt med følge av ledsager.

Oktober

Da jeg kom hjem fra sykehuset 4. oktober startet en periode med hjemmerehabilitering.  Daglige treninger med fysioterapeut og ergoterapeut ga meg god fremgang både i gangtrening og armtrening. Etterhvert mestret jeg daglige gjøremål, og kunne være hjemme alene hele dagen. Jeg testet også ut litt sosiale aktiviteter og deltok på et par bursdager og konserter. Nå kunne jeg gå trapper alene og korte turer utendørs. Funksjonen i hånda begynte også gradvis å komme tilbake som resultat av utallige treningstimer.

November

Ved inngangen til november var formen ganske god. Turene ble stadig lengre, og første tur på hytta var vellykket. Etter en influensa ble formen dessverre dårligere, og symptomene varte i flere uker. Med forverret balanse fikk jeg diagnosen krystallsyke, og fysisk trening ble vanskelig en periode. Da medisineringen ble endret, fikk jeg en del bivirkninger. Det var krevende å holde på motivasjonen når jeg ble så fort sliten. Jeg fortsatte daglige treninger, men med lavere intensitet.

Desember

I desember hadde jeg et fase 2 opphold på Kysthospitalet. Denne gangen trente jeg mer styrke i hånd og arm, og opplevde stor fremgang. Etter hvert klarte jeg å bruke begge hender til å åpne påleggspakker eller skrukorker på flasker. Balansen ble bedre, og jeg kunne nå gå opp en trapp uten å holde i rekkverk. På kveldene ble det mye egentrening på styrkerommet, og jeg hadde overskudd til å sosialisere med andre pasienter. Formen føltes god da jeg reiste hjem for å feire jul. Energinivået var stigende, og det gikk fint å delta på julens selskapeligheter.

Januar

Ved inngangen til det nye året er jeg optimist på egne vegne. Hjemme har jeg gjort om et soverom til treningsrom, der jeg trener 2-3 økter daglig. Jeg har også etablert kontakt med fysioterapeut, der jeg går flere ganger i uken. På Drammen Sykehus blir jeg fulgt opp og behandlet for det som i sin tid forårsaket slaget. Dette er viktig for å unngå et nytt slag. Jeg har ikke begynt å jobbe ennå, men har god dialog med arbeidsgiver og fastlege om å gradvis vende tilbake til jobb i løpet av året. Det gleder jeg meg til. Jeg er også i prosess med førerkortvurdering, noe som vil gi meg mer mobilitet i dagliglivet. I april planlegges et tredje rehabiliteringsopphold på Kysthospitalet, med fokus på håndtrening.

Alt i alt er jeg fornøyd med tingenes tilstand. Jeg har fått god støtte både fra egen familie og fra helsevesenet. Det gjenstår fortsatt mye egeninnsats men alt tyder på at dette kommer til å gå bra.