4. september 2023
De siste ukene har jeg vært tilbake til min stilling som daglig leder, etter nesten ett års sykefravær. Før ferien prøvde jeg å arbeide noen timer i uken, og det fungerte heldigvis godt, slik at jeg nå kan gjenoppta min gamle jobb. Det føles godt å være tilbake, og dette har hele tiden vært et viktig mål for meg. Det siste året har trening og rehabilitering vært «jobben» min, men jeg har også hatt tid til å gjøre noen refleksjoner rundt det å jobbe.
Jobben er ikke bare et sted vi går for å tjene penger. Den tar store deler av tiden vår, utgjør mye av nettverket vårt og opptar våre tanker når vi ikke er der. For de fleste av oss er jobben en viktig del av vår identitet.
Når vi skal bli kjent med nye mennesker, spør vi gjerne hva slags yrke de har. Svaret kan være prest, offiser, lege, sjåfør, lærer eller pølsemaker. Basert på dette ene ordet tillegger vi vedkommende noen egenskaper, som enten kan være riktig eller feil. Om personen er snill, smart, streng, sterk, kreativ, allsidig eller omsorgsfull, gjetter vi oss frem til basert på ett ord.
Jeg har blitt kjent med veldig mange nye mennesker det siste året, og alle yrkene ovenfor har vært representert. Når man blir bedre kjent, oppdager man ofte at stereotypene ikke alltid stemmer. «Alle er mer det du ser» sier de hos Kirkens Bymisjon, og det gjelder nok i veldig mange sammenhenger.
Jobben min er å lede en offentlig virksomhet. Det er hovedsakelig en kontorjobb, men det er viktig å beherske både fag, økonomi, ledelse og kommunikasjon. Jeg har fortsatt litt nedsatt funksjon i venstre arm og ben, men i min jobb er ikke dette så avgjørende. Jeg er glad for muligheten til å kunne vende gradvis tilbake til jobb, og fortsetter med treningen jeg er så godt i gang med.
Hadde jeg vært pilot, musiker eller kirurg ville kanskje den dårlige armen hindret meg fra å jobbe. Da er det tross alt «hell i uhell» at jeg har en jobb der jeg stort sett arbeider med hodet.
Arbeid er heller ingen dans på roser, og tiden fremover vil nok fylles med både frustrasjoner, dilemmaer og utfordringer. Det er uansett en veldig god følelse å bruke energien sin på noe man kan godt.
Etter ett år som "sykeblogger", skal jeg nå konsentrere innsatsen om andre oppgaver. Dette blir dermed mitt siste innlegg i bloggen "Johans vei tilbake". Takk til alle som har fulgt meg på reisen!